|
|
|
Ørret (Salmo trutta)
Ørreten er trolig den fiskearten som forekommer
i flest variasjoner – og noen av disse er særlig
blitt blandet sammen med laksen. Ørreten skiller
seg fra laksen med en noe fyldigere kroppsform og tykkere
halerot. Ferskvannsørreten har brunsvarte flekker.
Den kan bli ca. 1 meter lang og veie 10–15 kg.
|
Hvitting (Merlangius merlangus)
En torskefisk med temmelig langstrakt kropp,
lite hode og spiss nese. Liten eller ingen skjeggtråd.
Hvitting kan veie opptil 3 kg og blir sjelden over 50 cm.
|
|
|
|
|
|
|
Laks (Salmo salar)
Laksen har lang, spoleformet kropp og relativt
lite hode. Som voksen har den sølvglinsende
sider, grågrønn rygg og gråhvit buk.
Etter fire år kan
laksen veie opptil 15 kg. Rekordfisker på 25–30
kg forekommer.
|
Kolje også kalt Hyse
(Melanogrammus aeglefinus)
Koljen tilhører torskefamilien. Den har større
øyne og
mindre skjeggtråd enn torsken, samt en mørk
sidelinje med
karakteristisk svart flekk over sidefinnen.
Kolje på rundt en meters lengde blir nesten 20 kg.
|
|
|
|
|
|
|
Lange (Molva
molva)
Denne torskefisken har langstrakt kroppsform og to ryggfinner,
den forreste er kort. Forholdsvis lite hode og store øyne.
Under haken sitter en lang skjeggtråd.Langen
kan bli inntil 1,8 meter og veie rundt 30 kg.
|
Sei (Pollachius virens)
Seien er en kraftig spoleformet torskefisk med mørk
rygg.
Sidene ned mot buken får en sølvgrå eller
sølvhvit farge,
og bukfinnene er lyserøde. Sei på over 20 kg
har en
lengde på henimot 120 cm.
|
|
|
|
Lyr (Pollachius
pollachius)
Lyren er en torskefisk med langstrakt kropp. Den mangler
torskens skjeggtråd. Ryggen er olivengrønn
og sidene
svakt sølvaktige. Lyren kan bli over 10 kg.
|
Rødspette (Pleuronectes
platessa)
En flyndrefisk med karakteristiske klare, røde eller
rødbrune
flekker på oversiden. Kroppen er bortimot rund som
en tallerken med nærmest hvit underside.
Maksimumsvekten er rundt 7 kg.
|
| |
|
|
|
|
Torsk (Gadus morrhua)
Torsken har tre ryggfinner og to gattfinner,
stort hode med en kraftig skjeggtråd på undersiden.
Torskefamilien har gule og mørkebrune flekker på
ryggen
og sidene. Verdens største torsker veier over 40
kg.
|
Makrell (Scomber scombrus)
Makrellen er en av våre vakreste fisker,
med spoleformet kropp, grønn eller blå rygg,
sølvhvit buk
og uregelmessige, svarte tverrstriper langs kroppen.
Vanligvis veier makrellen 0,5–1 kg, og den blir sjelden
over 50 cm.
|
|
|
|
|
|
|
Ål (Anguilla anguilla)
Ålen er lett å kjenne igjen på den ormelignende
kroppen
hvor rygg-, hale- og gattfinnen danner en sammenhengende
brem. Hunnålen kan bli 150 cm lang, hannen blir bare
50 cm.
Vekten på ål i våre farvann er henimot
3 kg.
|
Steinbit også
kalt havkatt (Anarhichas lupus)
Steinbiten har stort, rundt hode, bred munn
utstyrt med framre,
kraftige huggtenner og bakre "knusetenner" –
noe som gir et noe kattelignende utseende.
Den kan bli over 1 meter lang og veie drøyt 20 kg.
|
|
|
|
|
|
|
Breiflabb også kalt
marulk (Lophius piscatorius)
Breiflabben har bred, flat kropp, uforholdsmessig stort
hode
og en diger kjeft som er utstyrt med sylskarpe tenner. Den
forreste
ryggfinnen – med en hudflik helt ytterst som virker
som agn –
brukes som en form for fiskestang overfor annen fisk.
Breiflabben kan bli opptil 2 meter lang og veie bortimot
40 kg.
|
|
